|
Krigen gjorde Hildegard Hovd (74) til flyktning. Som 13-åring måtte hun, mor og søster i 1946 forlate barndomshjemmet i Nedre Schlesien. Lenge har hun ventet på den gode anledningen til å se stedet hun tråkket barneskoene. I høst lyktes hun. Hildegard fulgte høstferieturen til Polen og fikk legge veien innom sitt barndoms Kadlau. Alt var nesten som da hun ble deportert.
- En veldig fin opplevelse. Jeg fant gården og huset vi bodde i. Vi møtte en velvillig nabo som passet huset på vegne av eieren. Vi ble invitert inn og kunne se oss omkring. Ikke minst var det overraskende å se hvor godt de hadde tatt vare på det gamle våningshuset på den vesle gården familien min hadde. Flott pusset opp, forteller Hildegard.
Kadlau som nå i polsk land heter Kadłub - se kart - ligger rundt 25 kilometer rett vest for Wroclaw, den største byen i Nedre Schlesien. Regionen er fra gammelt av polsk, men allerede tidlig på 1300 tallet rykket den polske vestgrensen østover. Ganske snart ble Schlesien en del av habsburgfyrstenes land. Tysk tok over for polsk.
Stalin flyttet grenser
Slik ble det til at Stalin med støtte av britene og amerikanerne tegnet opp grensene i Sentraleuropa etter det tyske krigssammenbruddet i 1945. Som Polen mistet land i øst og fikk igjen i vest, måtte mange polakker på kommando rykke opp røttene og flytte. Som så skjøv folket i Nedre Schlesien vestover. Se kart.
Derfor ble dette også Hildegards historie. I to omganger. Først flyktet hun sammen med mor og søster sommeren -45 opp i området ved Karkonozefjellene, i strøket hvor Wangkirken fra Vang i Valdres nå står. For så midlertidig å kunne vende tilbake utpå høsten.
Deportert i godsvogn
Senvåres 1946 måtte de så reise for godt. Inn i godsvogner og deportert over til Tyskland. Vogna med Hildegard, mor og søster ble hektet av ved en flyktningleir i britisk sektor. Far var sendt i krigen i 1943. Han så de aldri igjen.
Hildegard er ikke den som bærer på bitterhet. Slettes ikke til polakkene som kom og flyttet inn i hjemmet hennes. De var som henne, offer for herskeren i hennes eget land og det han hadde stelt i stand med sin krig. Lenge følte hun seg beskjemmet over å være tysk.
Kjærligheten og møtet med en norsk mann brakte henne til Norge. I nesten 50 år har hun bodd på Grefsen i Oslo. Sykdom gjorde at hun som sin mor, ganske tidlig ble alene med to døtre.
Kadlaudrøm…
Lenge har hun gått med drømmen og lengselen etter å se barndomshjemmet og stedet hun og familien bodde. I flere åre har hun hatt kontakt med Trygt Ly og spurt frampå om Polenturene: - Kunne det la seg gjøre å se Kadlau?
Denne høsten fikk vi det til. Mens resten av deltakerne på høstferieturen i samarbeid med Si-Reiser fulgte turbussen fra Jelenia Gora til Lodz og stopp på krigsfangemuseet i Ostrezeszow, hadde Hildegard, datteren Elisabeth og venninnen Anne Kristine fra Valdres eget Kadlauprogram. Skikkelig moro å få dette til. Elisabeth har også bidratt med bildene.
Nesten som før
Horst med tilknytning til Wangkirken og Robert, den mest sentrale Trygt Ly-kontakten i strøket, stilte som sjåfør og guide. Slik kunne Hildegard med hennes følge tråkke opp de gamle Kadlaustiene og forundret konstatere at mye er som da hun, mor og søster måtte si farvel i 1946.
Fortsatt en litt grå, enkel og så liten landsby at bare de beste kartene forteller om dens eksistens. Typisk, polsk bondebygd hvor landsbybrukerne har sine jorder i teiger rundt landsbyen.
- Det har gitt meg ro å endelig få se barndomsstedet mitt. En livsopplevelse som jeg setter stor pris på, sier Hildegard.
Åsmund Kilde
Hvis du har spørsmål eller kommentarer, benytt skjemaet på vår kontaktside.
|
